William Heimdal og Oda Sønderland har en del felles. Begge er unge, men jobber figurativt, med inspirasjon fra eldre kunst, i historisk spenn mellom renessanse og fin de siècle-tiden, iblandet referanser til illustrasjoner, spill, datafilm og tegneserier. Felles er også at de ikke har fulgt vanlige karriereveier for unge norske kunstnere.

Begge kunstnerne har fått kjenne på det særnorske skillet mellom klassisk inspirert figurativ kunst og resten. Dette idiotiske skillet er heldigvis i ferd med å forsvinne. Blant de yngste kunstnerne er å skape klassisk inspirert figurasjon like selvfølgelig som konseptkunst, performance og materialbasert kunst. Heimdal og Sønderland er altså del av en brytningsgenerasjon. Til 69 Oslo har de malt hver sin narrative verksserie.

Utdrag fra tekst av Bjørn Hatterud og Oda Sønderland.