Roderick Hietbrink utforsker forestillingen om hulrom som både et mentalt og fysisk sted. Mennesket omgir seg med omsluttende strukturer, samtidig som kroppen selv består av indre hulrom som rommer og opprettholder liv. I utstillingen trer det indre frem som både innkapslet og eksponert, i spennet mellom kroppslige masser og konstruerte rom. En oppspent struktur danner et avgrenset rom, mens andre verk fremstår som beholdere der et kroppslignende innhold åpner seg og utfordrer forholdet mellom indre og ytre plan.