Harald Fenn tilhører 90-tallsgenerasjonen i norsk samtidskunst som tilførte maleriet en ny intellektuell tilnærming og vitalitet. Stemningslandskap og abstrakt maleri er ikke uforenlig i Fenns kunst. Arbeidene trer frem som lysskimrende naturfremstillinger bak en grid av abstrakte, vertikale linjer og skaper en optisk, romlig virkning av ulike sjikt. Naturmotiver kan finnes som et diffust spill mellom lys og skygge, som en truende bakgrunn bak Fenns ordnede systemer av linjer.