Georg Óskars’ malerier er fiksjoner basert på vanlige, gjerne banale, hendelser fra egen hverdag eller fra historier han har hørt og levd seg inn i. Idet anekdotene forløses i en direkthet over ofte store lerretsflater, omgjøres det personlige og introverte til noe allment. Å male er for Óskar fylt med en energi av nødvendighet, men som underveis avbrytes av usikkerhet. Maleriene portretterer hendelser og følelser i livene våre som er der så ofte og som er så alminnelige at vi ikke legger merke til dem. Eller det kan være karaktertrekk som like fullt som de er vanlige, er noe vi helst ignorerer fordi de er patetiske, men som her blir fiksert og akseptert. Ved å plassere det verdslige inn i billedflaten opphøyes de med all sin skakkhet intakt.

Bilde: Georg Óskar, Jeg og Solen