På vår side
Så faller lyset gjennom trærne. En mor sover i sengen, med kroppen som et vern mot barnet ved siden av. Bak dem ligger natten. Lakener og vaske­vanns­fat har for lengst blitt kokevasket, de blodige papir­arkene har blitt brent i samme ovn som organer og ampu­tasjoner. En ung snekker vil straks våkne uten hånd og ønske seg et stort glass appelsin­juice. Rommene skal nulles. Dette er sommerens barn­dom. Det nyfødte skal våkne og trilles over terskel­løse rom. Snart skal det innta kontur og bli noe mer enn bare et mirakel. Det er i en slik balanse man ønsker at verden skal fortsette. Der maten finner munnene. Der stjerne­bilder er lesbare. Der man kan strekke hånden fram og berøre det man elsker. Barnet begynner snart å utforske gråtens nyanser. Det skal lenge tro at det i enden av et skrik alltid finnes et men­neske. Kom du bare nærmere.

Utdrag av tekst skrevet av Eivind Hofstad Evjemo.