Utstillingen «Det gamle øyet» springer ut fra en felles interesse for kunstneriske prosesser som åpner mot det historiske, usynlige og nesten-eksisterende. I Thomas Falstads malerier ser man ofte flere innslag av luker, portaler og sprekker som antyder andre «virkeligheter» og tilstander. Overflatene fremstår som slitte, herjede og delvis utviskede, med tydelige spor av prosess og tid. Tommy Høvik har tidligere arbeidet med forestillinger om synlige og usynlige trusler.
Her setter han teknologiens raske utvikling opp mot landskapets og materialenes langsommere tid, og undersøker hvordan forholdet mellom menneske og teknologi forskyves, og hvordan grensene mellom det vi styrer og det som styrer oss, blir stadig mer uklare. Eivind Hofstad Evjemo interesserer seg for møtet mellom det syntetiske, teknologiske språket og den indre stemmen. Hvordan den personlige og stille stemmen påvirkes og endres i en tid der øyet og overflaten dyrkes.