"Å forflytte seg ned i en kjeller forutsetter at du går ned en trapp. Det å gå ned i kjelleren er også et begrep de fleste av oss kjenner til. Et uttrykk for å hente ut våre siste krefter, men kjelleren, er også et sted for å søke beskyttelse. Kjelleren som en billedliggjøring av en mental tilstand rommer det ukjente, usagte, avlagte, men kan også være en metafor for våre dypeste følelser. I kjelleren samler det seg også «ting» vi ikke greier å kaste, våre rareste skatter og familieminner. Kjelleren blir et bilde på det underbevisste, der alt vi opplever lagres, som igjen styrer våre liv og handlinger. Gjennom tekstiler forsøker jeg å belyse fysiske uklare minner som ligger i tekstilt gjenbruksmateriale, alt brukt i personlige og ensomme rom....."

En stor takk til Norske Billedkunstneres Vederlagsfond for prosjektstøtte. Jan Remøe fra Verkssmia for smedarbeid. Utstillingen åpnes av Forfatter, Litteraturviter og skribent Karen Elisabeth Dobloug.