Kull, akryl, olje, collage, klipp og lim. Alt han har for hånden og alt han har i hodet blir oversatt til kunst. Det er noe ved Bertil som rommer mye. Tanker som ikke lar seg roe. En uro over samfunnet, over løgnene han mener vi omgir oss med, over hvor lett vi lar andre mene for oss. Politikken og mediene styrer hva vi skal mene. Fellesskap brukes som honnørord, mens individet mistenkeliggjøres. For Bertil er det motsatt. Det er individet som må styrkes.