Det ligger noe åpent og uavklart i rommet når Kari Mette Wik arbeider. Lerretene ligger flatt på gulvet, store flater av stoff som hun beveger seg rundt, over, langs. Hun ser dem ikke slik de senere skal sees. Ikke før de løftes opp, ikke før de står mot veggen. Hun er opptatt av maleri som uttrykksform og tradisjon, og arbeidet drives i stor grad av et behov for å forstå. Tanker, erfaringer og inntrykk av verden som skal oversettes til maleri, til farge, til bevegelse på et lerret.