Kaos og struktur, forfall og vekst, svære volum og ørsmå detaljer – alt er en del av Stangelands maleriske råstoff. Naturen og maleriet har en stofflighet til felles: det renner, størkner, flyter sammen og hoper seg opp. I de senere arbeidene møter naturen bygninger og anlagte hager. Labyrinten fungerer som et ornament som binder bildet sammen, men samtidig åpner for bevegelse, mens tårnet danner faste punkter – mulige tegn på retning, overblikk og kontroll. Stangeland beskriver det som «et sted å finne vei og et sted å gå seg vill. Som i naturen. Som i livet.» Motivene velges først og fremst for de maleriske mulighetene de rommer, ikke for hva de forestiller.