I takt med en mer polemisk offentlighet har kunsten fått et forklaringsproblem. Stadig oftere blir man konfrontert med spørsmål om funksjon og nytteverdi – hva betyr kunsten? Hva er poenget? Margareta Bergmans arbeid er en protest mot denne forklaringstrangen og rasjonaliseringen av kunsten.
 
Hun søker ikke svar. Snarere omfavner arbeidene hennes tvilen som aktiv tilstand. Intuitivt arbeider hun under mantraet «å tenke så lite som mulig», og i atelieret er hun fri til å være ærlig om usikkerheten. Denne assosiative og uavsluttede inngangen til fotografiet forløser seg i utstillingsformatet som noe uendelig. 

I OCH...INTE inviterer Bergman publikum med inn i det funderende rommet; kan noe både være sammen og ikke overhodet, på en og samme tid? Med foto, skulptur og tekstil lokkes vi inn i en utilslørt forvirring uten tydelig budskap eller misjon. Poeget er ikke å si noe, men snarere i fraværet av ord å oppfordre til å ta kunsten for det den er – ikke intetsigende, men ambivalent.